Utdrag fra saker vi har vunnet

Utlendingssaker - saker for domstolene mot staten

Asyl. Mann fra Rwanda fikk avslag på sin asylsak av UDI og UNE. Det forelå ingen landinformasjon som kunne bekrefte hans historie. Vi bistod med å føre saken for domstolene og fikk medhold i tingretten om at UNEs vedtak var ugyldig. Det ble ført to vitner fra Rwanda som bekreftet at mannens asylhistorie kunne være riktig. Staten anket til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten la stor vekt på de to vitnene vi førte og var enig i at mannen hadde sannsynliggjort at hans opprinnelige asylhistorie var korrekt. UNEs vedtak var derfor ugyldig og måtte oppheves. 

Familieinnvandring. Mann fra Marokko ønsket bistand i en familieinnvandringssak. Hans ektefelle hadde søkt familieinnvandring med ham i Norge, men fikk avslag da UDI og UNE mente at ekteskapet ikke var ekte og inngått hovedsakelig for å skaffe henne et oppholdsgrunnlag i Norge (pro forma). Vi representerte ekteparet i tingretten. Retten kom til at UNEs vedtak var ugyldig og at ekteskapet var reelt. Ekteparet ble gjenforent i Norge. 

Familieinnvandring. Kvinne fra India kom til Norge i familieinnvandring med sin ektemann i 1987. Ved søknad om fornyet oppholdstillatelse i 2008, avslo UDI og UNE, begrunnet i at ekteskapet ble ansett å være pro forma. Vi bistod kvinnen med å ta saken inn for tingretten. Retten var enig med oss i at ekteskapet var ekte og at UNEs vedtak om avslag på fornyet oppholdstillatelse var ugyldig. Kvinnen fikk etter dette innvilget ny oppholdstillatelse. 

Asyl. Mann fra Sri Lanka, etnisk tamil, fikk avslag på sin asylsøknad. Mannen anførte at han hadde vært medlem i organisasjonen LTTE som kjempet mot de srilankiske myndighetene under borgerkrigen. UDI og UNE festet ikke lit til dette og mente at han uansett ikke på vedtakstidspunktet hadde en velbegrunnet frykt for fremtidig forfølgelse ved retur. Vi bistod mannen med søksmål for tingretten. Vi fikk ikke medhold, men anket saken videre til lagmannsretten hvor vi vant. Lagmannsretten la til grunn at hans asylforklaring var sannsynlig og at han var i myndighetenes søkelys ved retur. Vi førte et vitne fra Sri Lanka som norsk Landinfo selv benytter som kilde. Lagmannsretten la stor vekt på hans uttalelser og UNEs vedtak ble dømt ugyldig. 

Barnevernssaker - Eksempler på saker som er vunnet i fylkesnemnda, tingretten og lagmannsretten

Omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten besluttet å overta omsorgen av to gutter fra far som hadde daglig omsorg. Bakgrunnen for omsorgsplasseringen var fars manglende skjerming av barna fra mor, fars tidligere depresjoner og rusbruk, samt mistanke om at far også i nyere tid hadde ruset seg. Barnevernstjenesten fikk medhold i plasseringen for Fylkesnemnda. Vi anket saken til tingretten hvor far fikk medhold i at det ikke forelå alvorlig omsorgssvikt. Tingretten var enig i at fars situasjon nå var vesentlig bedret. Det ble også lagt stor vekt på barnas mening. Begge guttene ville bo hos far. De var i en alder der deres mening må tillegges stor vekt. Barnevernstjenesten anket saken til lagmannsretten. Også her vant far frem. Lagmannsretten opprettholdt tingrettens dom og begge barna ble tilbakeført til far. 

Omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten besluttet å overta omsorgen for en gutt på nesten 6 år. Vi representerte mor for Fylkesnemnda. Mor var opprinnelig fra øst-Afrika og hadde kommet til Norge som flyktning. Hun hadde sterke traumatiske opplevelser fra flukten og var diagnostisert med PTSD. Vi fikk medhold i Fylkesnemnda om at det ikke forelå alvorlig omsorgssvikt. Det ble ført mange vitner og belyst at mor hadde hatt en betydelig bedring. Fylkesnemnda uttalte at det ikke var tilstrekkelig godtgjort at lovens vilkår for et så dramatisk inngrep som omsorgsovertakelse var oppfylt. Barnet ble tilbakeført til mor. 

Omsorgsovertakelse, barnevernloven § 4-12: Barneverntjenesten fremmet forslag om å overta omsorgen for to søstre på 12 og 3 år, begrunnet med at barnas mor hadde psykiske vansker, og ikke kunne gi jentene god oppfølging. Den eldste hadde en sammensatt problematikk, var under utredning for ADHD. Det ble anført at hun manglet stabilitet og faste grenser samt at hun hadde en utrygg tilknytning til mor. Det ble videre anført at den yngste tok ansvar for familien på en for hennes alder unaturlig måte. Vi representerte mor, og vant saken da den ble behandlet i fylkesnemnda. Nemnda la til grunn at mor fungerte godt som omsorgsperson i dag.  Når det gjaldt den yngste datteren, ble det ikke funnet alvorlige mangler ved den omsorgen hun fikk. Den eldste datteren, var hun i en positiv utvikling, og heller ikke i forhold til henne var det alvorlige mangler i den omsorgen hun fikk av mor.

Tilbakeføring, barnevernloven § 4-21: Jente hadde vært plassert i fosterhjem fra hun var 12 til hun var 16 år. Hun ønsker å flytte hjem til mor og starte videregående skole på morens hjemsted. Barneverntjenesten mente at mor ikke kunne gi datteren forsvarlig omsorg, og at det var til barnets beste å forbli i fosterhjemmet. Vi representerte mor i tilbakeføringssaken, og vant frem med våre anførsler. Fylkesnemnda la til grunn at mors sosiale og psykiske forhold nå var bedret. Det ble videre lagt vekt på jentas ønske, da hun fremsto som voksen og reflektert i sin begrunnelse for hvorfor hun ville flytte hjem.

Omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten traff hastevedtak/akuttvedtak og plasserte barna i beredskapshjem grunnet mistanke om vold, barnevernloven § 4-6. Vi representerte mor, vi påklaget vedtaket til Fylkesnemnda og vant saken. Fylkesnemnda var enig med oss i at det ikke var grunnlag for å treffe akuttvedtak fra barneverntjenestens side og omgjorde vedtaket. Barna kom hjem til mor dagen etter at vedtaket til Fylkesnemnda var truffet.

Tvangsplassering på institusjon. Barneverntjenesten hadde plassert en ungdom på en institusjon langt unna foreldrene. Vi representerte ungdommen og vant saken. Ungdommen ønsket ikke å være på institusjonen, hun ville hjem, subsidiært til en institusjon nærmere foreldrene. Saken ble forlikt i tingretten og jenta kom hjem. 

Tilbakeføring. Vi representerte mor med å kreve tilbakeføring (krav om tilbakeføring) av sønnen og vant saken, barnevernloven § 4-21. Fylkesnemnda var enig i at vedtak om omsorgsovertakelse skulle oppheves da mor nå kunne gi forsvarlig omsorg for sønnen. Gutten fikk flytte hjem til sin mor.

Hjelpetiltak, barnevernloven § 4-4 fjerde ledd andre punktum. Barneverntjenesten anmodet Fylkesnemnda om å treffe vedtak om anmeldte og uanmeldte tilsyn i hjemmet. Barnet var autist. Mor hadde depressiv lidelse, det var mistanke om misbruk av medisiner, og familien hadde lite nettverk og dårlig økonomi. Far hadde tidligere vist at han kunne ta omsorg for barnet, men begge foreldrene hadde nå en avvisende holdning til samarbeid med barneverntjenesten. Vi representerte foreldrene i forhandlingsmøte i Fylkesnemnda, og vant saken. Fylkesnemnda mente tilsyn i hjemmet ikke var til barnets beste, da tilsyn i hjemmet under omstendighetene ikke ville gi et reelt bilde av hjemmesituasjonen.

Omsorgsovertakelse, barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. Barneverntjenesten mente det var alvorlige mangler med den personlige kontakt og trygget som barnet trengte. Far var hovedomsorgsperson. Bekymringen var knyttet til mors tilstedeværelse ved samvær og den uro hun representerte. Far evnet ikke å skjerme barnet mot konfliktene som oppstod med mor. Vi representerte barnets far. Fylkesnemnda kom til at det ikke var grunnlag for omsorgsovertakelse. Nemnda viste til at far, i tråd med vår argumentasjon, hadde en god emosjonell omsorg for barnet og at omsorgssituasjonen var tilfredsstillende når mor ikke var tilstede.

Eksempler på saker mot NAV vunnet i Trygderetten eller klageinstansen

Overgangsstønad, folketrygdloven §§ 15-5 og 15-6: Kvinne var alene om omsorgen for to barn. Barna hadde forskjellige fedre. Hun hadde fått avslag på krav om overgangsstønad begrunnet med at det ikke var dokumentert at hun var alene om omsorgen for sine barn. Det ble spesielt lagt vekt på at hun ikke ønsket å oppgi navnet på barnas fedre. Vi representerte henne i Trygderetten, og vant saken. Det ble av retten lagt til grunn at det ikke kan oppstilles et generelt krav om at man må oppgi hvem som er den andre biologiske forelderen til et barn for å motta overgangsstønad. Det er vanskeligere å sannsynliggjøre at man er enslig forsørger dersom man ikke kan fremlegge opplysninger om den andre forelderens eventuelle samvær, bosituasjon, økonomiske bidrag og lignende, og dette er relevant informasjon for NAV å etterspørre. Videre heter det i kjennelsen at det er klart at det finnes helt legitime grunner til å ikke ønske å oppgi slik informasjon, uten at dette trenger å være knyttet til trygdesaken overhodet, og kan ikke være grunnlag for å avskjære dem fra å motta overgangsstønad dersom de likevel kan sannsynliggjøre at de er enslige forsørgere. Vår klient hadde omfattende ytterligere dokumentasjon på at hun var alene om omsorgen, blant annet fra oversikt over egen økonomi, kontoutskrifter, erklæringer fra sosialtjenesten, lokalt NAV-kontor, barnevernet, helsesøster, borettslaget. Retten fant det dermed sannsynliggjort at vår klient var enslig forsørger.

Hjelpestønad, folketrygdloven §§ 10-6 og 10-7 : 20 år gammel kvinne med diagnosen Downs syndrom, mottok uførepensjon etter særreglene for unge uføre.  Hun var elev ved folkehøyskole på botreningslinjen. Denne linjen er tilrettelagt for elever med spesielle behov, og som trenger et opplegg med tettere oppfølging. Kvinnen hadde fått tilskudd til skolegang utover ordinære bo- og oppholdsutgifter, men i saken skulle det tas stilling til om det er grunnlag for å yte tilskudd med et høyere beløp enn det innvilgede. Det var et spørsmål om hva som skal regnes som faktiske bo- og oppholdsutgifter, og hvordan dette fradraget skal beregnes. Vi representerte henne i Trygderetten, og vant saken.

Opphør av sykepenger samt tilbakekreving, folketrygdloven §§ 8-2, 8-3 og 8-4 samt 22-15: Mann hadde fått vedtak om opphør av utbetaling av sykepenger begrunnet med at det ikke var innrapportert lønn til skatteetaten for det aktuelle året, og at han dermed ikke oppfylte vilkåret om tapt inntekt på sykmeldingstidspunktet. Krav om tilbakebetaling av utbetalte sykepenger ble begrunnet med at han forsettlig hadde gitt NAV feilaktige opplysninger om sine inntektsforhold på sykmeldingstidspunktet. Vi representerte ham i klageomgangen overfor NAV, og vant frem med klagen. Vår klient var selvstendig næringsdrivende og hadde aldri vært sykmeldt før aktuell periode. Han var sykmeldt på grunn av store psykiske plager, og dette var årsaken til at hans forretningsførsel i en kort periode ble noe uregelmessig i forhold til tidligere. Dette var blant annet dokumentert ved legeerklæringer. NAV la dette til grunn, og omgjorde saken.   

Uføretrygd - ung ufør. Mann med psykiatriske plager og ADHD/ADD. Mannen fikk innvilget uførepensjon etter en uføregrad på 100%, men han fikk ikke godkjent vurdering som ung ufør. Nav Forvaltning ment at klagerens lidelse ikke kunne vurderes som alvorlig sykdom før fylte 26 år. Vi bistod med klage til NAV Klageinstans og mannen fikk medhold. Klageinstansen var enig i rådgivende leges vurdering om at mannens samlede helseplager oppfyller alvorlighetskravet.

Uføretrygd - ung ufør. Mann med sammensatt sykdomsbilde med kroniske ryggsmerter, lumbago med isjasalagi, astma, samt hyperkolesterolemi. Han fikk innvilget 100% uførepensjon, men NAV Forvaltning mente han ikke oppfylte kravet om alvorlig sykdom for å omfattes av særreglene for unge uføre. Vi bistod med klage til NAV Klageinstans. Klageinstansen mente saken ikke var tilstrekkelig medisinsk opplyst og hjemviste saken til ny behandling i NAV Forvaltning. Det ble innhentet ny spesialisterklæring fra psykiater med diagnosene moderat depressiv lidelse og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. NAV fattet nytt vedtak med avslag etter en vurdering av de nye helseopplysningene. Vedtaket ble påklaget med vår bistand til NAV Klageinstans som gav mannen medhold. Klageinstansen var enige i at han oppfylte kravet til alvorlig sykdom. Det ble lagt vekt på at det forelå klare uttalelser fra rådgivende overlege og spesialist.

Uførepensjon - Kvinne med betydelige smerter knyttet til hode- og nakkeregion uten objektive funn hadde fått avslag på søknad om uførepensjon. Hun hadde vært under attføring i 9 år uten å oppleve bedring. NAV Forvaltning og NAV Klageinstans mente hun ikke hadde gjennomført tilstrekkelige arbeidsrettede tiltak. Vi bistod med anke til Trygderetten hvor kvinnen fikk fullt medhold. Retten la til grunn at kvinnen ikke hadde noen realistisk mulighet til å komme ut i arbeid. Ytterligere arbeidsrettede tiltak var åpenbart ikke hensiktsmessige. Det ble lagt betydelig vekt på at NAV lokalt anbefalte uførepensjon i sin arbeidsevnevurdering. 

Overgangsstønad - opphør og tilbakekreving. Kvinne hadde fått vedtak fra NAV om opphør av tidligere utbetalt overgangsstønad med virkning to år tilbake i tid. NAV mente at kvinnen hadde levd sammen med barnefar og ikke hatt rett på overgangsstønad som enslig forsørger. Vi bistod kvinnen med å klage på vedtaket og fikk fullt medhold av NAV Klageinstans. Klageinstansen var enig i at kvinnen hadde vært enslig forsørger i hele perioden. Vedtak om overgangsstønad ble opphevet. NAV hadde i mellomtiden fattet vedtak om tilbakekreving av utbetalt stønad. Vi bistod med å klage og fikk fullt medhold også her. 

Uføretrygd. Kvinne som hadde hatt muskelsmerter i en årrekke, fikk avslag på uførepensjon. NAV mente at det kunne være hensiktsmessig med ytterligere behandling og arbeidsrettede tiltak. Vi representerte kvinnen i trygderetten og vant saken. Vi fikk medhold i at hennes tilstand var varig og at ytterligere arbeidsrettede tiltak ikke var aktuelt. Hun fikk innvilget 100 prosent uførepensjon.

Uføretrygd - ung ufør. Kvinne med ME (Myalgisk encefalopati) fikk avslag på uførepensjon og ung ufør. NAV mente at hun var for ung og at arbeidsrettede tiltak kunne være aktuelt hvis hun ble bedre. Vi representerte kvinnen og vant saken. Hun fikk innvilget uførepensjon med ung ufør rettigheter.

Grunnstønad. Kvinne hadde fått innvilget bil av NAV, men avslag på grunnstønad til drift av bil. Vi representerte kvinnen og vant saken. Trygderetten var enig med oss i at utgiftene til bilholdet var forårsaket av hennes sykdom og utgjorde merutgifter/ekstrautgifter for henne. Hun fikk innvilget rett til grunnstønad til drift av bil.

Uføretrygd. Mann var tilkjent gradert uførepensjon på bakgrunn av ryggplager og prolaps. Vi representerte mannen i hans krav om 100 prosent uførepensjon og vant saken. Trygderetten vurderte det slik at han ikke hadde en reell mulighet til å skaffe seg inntektsgivende arbeid og at han ikke hadde en utnyttbar restinntektsevne. Mannen fikk innvilget 100 prosent uførepensjon.