Utdrag fra saker vi har vunnet innen barnevern

Eksempler på saker som er vunnet i Fylkesnemnda, tingretten og lagmannsretten

Omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten besluttet å overta omsorgen av to gutter fra far som hadde daglig omsorg. Bakgrunnen for omsorgsplasseringen var fars manglende skjerming av barna fra mor, fars tidligere depresjoner og rusbruk, samt mistanke om at far også i nyere tid hadde ruset seg. Barnevernstjenesten fikk medhold i plasseringen for Fylkesnemnda. Vi anket saken til tingretten hvor far fikk medhold i at det ikke forelå alvorlig omsorgssvikt. Tingretten var enig i at fars situasjon nå var vesentlig bedret. Det ble også lagt stor vekt på barnas mening. Begge guttene ville bo hos far. De var i en alder der deres mening må tillegges stor vekt. Barnevernstjenesten anket saken til lagmannsretten. Også her vant far frem. Lagmannsretten opprettholdt tingrettens dom og begge barna ble tilbakeført til far. 

Omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten besluttet å overta omsorgen for en gutt på nesten 6 år. Vi representerte mor for Fylkesnemnda. Mor var opprinnelig fra øst-Afrika og hadde kommet til Norge som flyktning. Hun hadde sterke traumatiske opplevelser fra flukten og var diagnostisert med PTSD. Vi fikk medhold i Fylkesnemnda om at det ikke forelå alvorlig omsorgssvikt. Det ble ført mange vitner og belyst at mor hadde hatt en betydelig bedring. Fylkesnemnda uttalte at det ikke var tilstrekkelig godtgjort at lovens vilkår for et så dramatisk inngrep som omsorgsovertakelse var oppfylt. Barnet ble tilbakeført til mor. 

Omsorgsovertakelse, barnevernloven § 4-12: Barneverntjenesten fremmet forslag om å overta omsorgen for to søstre på 12 og 3 år, begrunnet med at barnas mor hadde psykiske vansker, og ikke kunne gi jentene god oppfølging. Den eldste hadde en sammensatt problematikk, var under utredning for ADHD. Det ble anført at hun manglet stabilitet og faste grenser samt at hun hadde en utrygg tilknytning til mor. Det ble videre anført at den yngste tok ansvar for familien på en for hennes alder unaturlig måte. Vi representerte mor, og vant saken da den ble behandlet i fylkesnemnda. Nemnda la til grunn at mor fungerte godt som omsorgsperson i dag.  Når det gjaldt den yngste datteren, ble det ikke funnet alvorlige mangler ved den omsorgen hun fikk. Den eldste datteren, var hun i en positiv utvikling, og heller ikke i forhold til henne var det alvorlige mangler i den omsorgen hun fikk av mor.

Tilbakeføring, barnevernloven § 4-21: Jente hadde vært plassert i fosterhjem fra hun var 12 til hun var 16 år. Hun ønsker å flytte hjem til mor og starte videregående skole på morens hjemsted. Barneverntjenesten mente at mor ikke kunne gi datteren forsvarlig omsorg, og at det var til barnets beste å forbli i fosterhjemmet. Vi representerte mor i tilbakeføringssaken, og vant frem med våre anførsler. Fylkesnemnda la til grunn at mors sosiale og psykiske forhold nå var bedret. Det ble videre lagt vekt på jentas ønske, da hun fremsto som voksen og reflektert i sin begrunnelse for hvorfor hun ville flytte hjem.

Omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten traff hastevedtak/akuttvedtak og plasserte barna i beredskapshjem grunnet mistanke om vold, barnevernloven § 4-6. Vi representerte mor, vi påklaget vedtaket til Fylkesnemnda og vant saken. Fylkesnemnda var enig med oss i at det ikke var grunnlag for å treffe akuttvedtak fra barneverntjenestens side og omgjorde vedtaket. Barna kom hjem til mor dagen etter at vedtaket til Fylkesnemnda var truffet.

Tvangsplassering på institusjon. Barneverntjenesten hadde plassert en ungdom på en institusjon langt unna foreldrene. Vi representerte ungdommen og vant saken. Ungdommen ønsket ikke å være på institusjonen, hun ville hjem, subsidiært til en institusjon nærmere foreldrene. Saken ble forlikt i tingretten og jenta kom hjem. 

Tilbakeføring. Vi representerte mor med å kreve tilbakeføring (krav om tilbakeføring) av sønnen og vant saken, barnevernloven § 4-21. Fylkesnemnda var enig i at vedtak om omsorgsovertakelse skulle oppheves da mor nå kunne gi forsvarlig omsorg for sønnen. Gutten fikk flytte hjem til sin mor.

Samvær. Barnevernstjenesten hadde tidligere besluttet omsorgsovertakelse og plassert døtrene i fosterhjem. På bakgrunn av bekymringsmeldinger i etterkant av samvær med mor fremmet barnevernstjenesten ny sak for fylkesnemnda. Barnevernstjenesten mente at mor skulle nektes samvær helt. Fylkesnemnda la til grunn at mors livssituasjon var forverret og mente at hun fremstod som psykisk ustabil. Døtrene ønsket ikke samvær med mor. Vi fikk likevel medhold i at det ikke forelå sterke nok grunner til å nekte samvær.

Tilbakeføring. Barnevernstjenesten fattet vedtak om akuttplassering etter mistanke om vold i hjemmet. Vi representerte foreldrene for fylkesnemnda ved behandling av klagen på vedtaket. Vi fikk medhold i at vedtaket ikke kunne opprettholdes. Fylkesnemnda la til grunn at far kunne ha problemer med affekt- og følelsesregulering, men fant at det ikke var holdepunkter for at foreldrene ville utsette sønnen for fysiske eller psykiske belastninger ved tilbakeføring. Det ble ansett for å være til guttens beste at han ble tilbakeført til foreldrene.

Tvangsplassering på institusjon. Barnevernstjenesten fattet vedtak om plassering av ungdom på institusjon på grunn av hennes rusproblemer og kontakt med belastende miljø. Fylkesnemnda opprettholdt vedtaket.  Vi representerte jenta i saken for tingretten. Vi fikk medhold i at Fylkesnemnda sitt vedtak måtte oppheves. Retten anså at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at det forelå et langvarig behov for behandling. Selv om hun hadde hatt nytte av oppholdet på institusjonen var det ikke grunnlag for å holde henne tilbake ved tvang.

Omsorgsovertakelse og samvær. Barnevernstjenesten fremmet forslag om omsorgsovertakelse etter akuttplassering av et barn som var noen måneder gammelt. Vi representerte mor for Fylkesnemnda og fikk medhold i at forlaget om omsorgsovertakelse ikke kunne tas til følge. Nemnda fant det sannsynliggjort at det var mangler ved mors evne til å ivareta barnets behov. Det ble imidlertid lagt til grunn at manglene ikke var så alvorlige som barnevernstjenesten anførte, og at hennes omsorgsevne hadde bedret seg.  Dette vedtaket ble påanket av kommunen, men senere opprettholdt i lagmannsretten.

Hjelpetiltak, barnevernloven § 4-4 fjerde ledd andre punktum. Barneverntjenesten anmodet Fylkesnemnda om å treffe vedtak om anmeldte og uanmeldte tilsyn i hjemmet. Barnet var autist. Mor hadde depressiv lidelse, det var mistanke om misbruk av medisiner, og familien hadde lite nettverk og dårlig økonomi. Far hadde tidligere vist at han kunne ta omsorg for barnet, men begge foreldrene hadde nå en avvisende holdning til samarbeid med barneverntjenesten. Vi representerte foreldrene i forhandlingsmøte i Fylkesnemnda, og vant saken. Fylkesnemnda mente tilsyn i hjemmet ikke var til barnets beste, da tilsyn i hjemmet under omstendighetene ikke ville gi et reelt bilde av hjemmesituasjonen.

Omsorgsovertakelse, barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. Barneverntjenesten mente det var alvorlige mangler med den personlige kontakt og trygget som barnet trengte. Far var hovedomsorgsperson. Bekymringen var knyttet til mors tilstedeværelse ved samvær og den uro hun representerte. Far evnet ikke å skjerme barnet mot konfliktene som oppstod med mor. Vi representerte barnets far. Fylkesnemnda kom til at det ikke var grunnlag for omsorgsovertakelse. Nemnda viste til at far, i tråd med vår argumentasjon, hadde en god emosjonell omsorg for barnet og at omsorgssituasjonen var tilfredsstillende når mor ikke var tilstede.

Omsorgsovertakelse, barnevernloven § 4-8 annet ledd. Barneverntjenesten fattet vedtak om å akuttplassere to gutter i beredskapshjem. Bakgrunnen var en bekymringsmelding om at mor var for psykisk syk til å ta seg av barna og barneverntjenesten mente det var alvorlige mangler ved den daglige omsorgen. Mor hadde samtykket til plassering i fosterhjem, men ikke til en omplassering til et nytt fosterhjem. Vi representerte barnas far i Fylkesnemnda og vant frem med at barna måtte tilbakeføres til mor. Nemnda mente at barnevernets plasseringsalternativ ikke ville være bedre for barna enn en tilbakeføring til mor.