Utdrag fra noen av sakene vi har vunnet i tingretten og lagmannsretten

Asyl. Mann fra Rwanda fikk avslag på sin asylsak av UDI og UNE. Det forelå ingen landinformasjon som kunne bekrefte hans historie. Vi bistod med å føre saken for domstolene og fikk medhold i tingretten om at UNEs vedtak var ugyldig. Det ble ført to vitner fra Rwanda som bekreftet at mannens asylhistorie kunne være riktig. Staten anket til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten la stor vekt på de to vitnene vi førte og var enig i at mannen hadde sannsynliggjort at hans opprinnelige asylhistorie var korrekt. UNEs vedtak var derfor ugyldig og måtte oppheves. 

Familieinnvandring. Mann fra Marokko ønsket bistand i en familieinnvandringssak. Hans ektefelle hadde søkt familieinnvandring med ham i Norge, men fikk avslag da UDI og UNE mente at ekteskapet ikke var ekte og inngått hovedsakelig for å skaffe henne et oppholdsgrunnlag i Norge (pro forma). Vi representerte ekteparet i tingretten. Retten kom til at UNEs vedtak var ugyldig og at ekteskapet var reelt. Ekteparet ble gjenforent i Norge. 

Familieinnvandring. Kvinne fra India kom til Norge i familieinnvandring med sin ektemann i 1987. Ved søknad om fornyet oppholdstillatelse i 2008, avslo UDI og UNE, begrunnet i at ekteskapet ble ansett å være pro forma. Vi bistod kvinnen med å ta saken inn for tingretten. Retten var enig med oss i at ekteskapet var ekte og at UNEs vedtak om avslag på fornyet oppholdstillatelse var ugyldig. Kvinnen fikk etter dette innvilget ny oppholdstillatelse. 

Asyl. Mann fra Sri Lanka, etnisk tamil, fikk avslag på sin asylsøknad. Mannen anførte at han hadde vært medlem i organisasjonen LTTE som kjempet mot de srilankiske myndighetene under borgerkrigen. UDI og UNE festet ikke lit til dette og mente at han uansett ikke på vedtakstidspunktet hadde en velbegrunnet frykt for fremtidig forfølgelse ved retur. Vi bistod mannen med søksmål for tingretten. Vi fikk ikke medhold, men anket saken videre til lagmannsretten hvor vi vant frem med vårt krav. Lagmannsretten la til grunn at hans asylforklaring var sannsynlig og at han var i myndighetenes søkelys ved retur. Vi førte et vitne fra Sri Lanka som norsk Landinfo selv benytter som kilde. Lagmannsretten la stor vekt på hans uttalelser og UNEs vedtak var ugyldig. 

Utvisning. Mann fra Etiopia søkte asyl i Norge. UDI avslo søknaden om asyl, og fattet vedtak om utvisning på grunn av langvarig ulovlig opphold. Dette ble vurdert som alvorlig brudd på utlendingsloven. Innreiseforbudet ble satt til fem år. UNE opprettholdt vedtaket. Vi førte saken for tingretten og vant frem med at utvisningsvedtaket var ugyldig. Staten anket dommen til lagmannsretten, hvor vi også vant frem. Retten uttalte at alvorlige brudd på utlendingsloven måtte veie tungt i mannens disfavør ved forholdsmessighetsvurderingen. Retten la imidlertid til grunn at vedtaket ville medføre familiesplittelse og at dette ville være uforholdsmessig overfor mannens barn. 

Familieinnvandring. Brasiliansk borger søkte familieinnvandring med sin mor, som var gift med en norsk statsborger og bosatt i Norge. Vedlagt søknaden var et samtykke fra søkerens far om at datteren kunne bosette seg med mor og en attest som viste at begge foreldrene hadde innvilget emansipasjon. UDI avslo søknaden, da de mente at foreldrene hadde foreldreansvaret sammen og at samtykket fra far ikke uttrykkelig sa at søkeren kunne bosette seg i Norge. UDI mente ikke det forelå særlige grunner som tilsa at oppholdstillatelse likevel burde innvilges. Ved klage på vedtaket ble det fremlagt kjennelse fra en brasiliansk domstol om at foreldreansvaret var overført til mor. UNE opprettholdt vedtaket. Vi anbefalte å bringe saken inn for tingretten. Retten la til grunn at mor og far hadde foreldreansvaret sammen da det ble fremmet søknad om familieinnvandring. Retten fant videre at samtykket fra far ikke tilfredsstilte kravene til innhold i samtykke, og at det ikke ville være umulig å fremskaffe et nytt samtykke fra far. Retten fant likevel at det forelå særlige grunner som tilsa at oppholdstillatelse likevel burde gis. Det ble lagt vekt på at far ikke ville ha noe med barnet å gjøre og at det ikke var noen konflikt om hvor barnet skulle bo på søknadstidspunktet. Hun hadde selv et ønske om å bo med mor i Norge.