Uføretrygd

Reglene om uføretrygd behandles i folketrygdloven kapittel 12. 

Formålet med uføretrygd er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Det er en rekke vilkår som må være oppfylt for at du skal ha rett til uføretrygd. Hovedregelen er at din inntektsevne varig må være redusert med minst halvparten, sett i forhold til ethvert yrke. Det er videre et vilkår at hensiktsmessig behandling og arbeidsavklaring for å bedre inntektsevnen er gjennomført, med mindre åpenbare grunner tilsier at inntektsevnen ikke vil bedres gjennom disse tiltakene. 

Du må som hovedregel ha vært medlem av folketrygden (bodd i Norge) i minst tre år før du blir ufør. 

Uføretrygden skal delvis erstatte inntekten du har hatt de siste årene før du ble ufør, og skal gi en varig inntektssikring. For at størrelsen på uføretrygden skal gjenspeile den faktiske inntekten du hadde da du ble ufør er det bare de siste årene før uføretidspunktet som tas med i beregningen.

Fra 1. januar 2015 er det fastsatt at beregningsgrunnlaget for uføretrygden er gjennomsnittsinntekten i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. For hvert år regnes inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp med. 

Uføretrygden utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget og justeres i forhold til uføregraden.

Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt er du garantert en minsteytelse.

Uføretrygden reduseres dersom du har mindre enn 40 års trygdetid.

Er du uføretrygdet på grunn av godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan du få beregnet uføretrygden etter egne regler dersom dette vil gi en høyere utbetaling. 

Uføretrygden blir skattlagt som lønnsinntekt. Hvor mye du skal betale i avhenger av flere forhold i din totale økonomiske situasjon. 

Ta kontakt med en av våre erfarne trygderetteadvokater dersom du ønsker bistand i din sak mot NAV.