Feilutbetaling

Reglene om feilutbetaling og tilbakekreving i en NAV-sak er regulert i folketrygdlovens kapittel 22. Disse sakene er omfattende og krever inngående kunnskap om regelverket.

Folketrygdloven § 22-15

Hvis NAV mener at det har skjedd en feilutbetaling av for eksempel uføretrygd, enslig forsørgerstønad eller arbeidsavklaringspenger, vil NAV også vurdere om de kan kreve det feilutbetalte beløpet tilbake, jf. folketrygdloven § 22-15. For at NAV skal kunne kreve tilbake et beløp, må det ha skjedd en feilutbetaling. I mange saker er det uenighet om det har skjedd en feilutbetaling og lengden av en eventuell feilutbetalingsperiode. Det er viktig å være klar over at selv om et beløp er feilutbetalt, vil det ikke alltid være anledning til å kreve det tilbake.

Krav om tilbakebetaling

En utbetaling NAV har foretatt til noen som ikke hadde krav på den, kan kreves tilbake dersom mottakeren — eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren — forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Dersom man ikke burde ha forstått (aktsom god tro) at utbetalingen var feil, kan NAV ikke kreve beløpet tilbake.

Særlige grunner kreves for tilbakebetaling

Selv om vilkårene for tilbakekreving er oppfylt, kan tilbakekreving ikke skje dersom det foreligger særlige grunner. Hvis tilbakekreving fremstår som klart urimelig, kan det feilutbetalte beløpet unnlates å kreve tilbake. Beløpet kan også reduseres ved en «skylddeling» — dersom NAV er skyld i eller burde ha forhindret eller begrenset feilutbetalingen ved bedre kontrollrutiner og grundigere saksbehandling.

Dersom NAV mener at mottakeren har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, ilegges et rentetillegg på 10 prosent. Et feilutbetalt beløp kan også være foreldet, og da faller retten til å kreve tilbakebetaling bort.