Arv

Når noen dør, skal det skje en fordeling av vedkommendes arv. I norsk rett kan man ha arverett etter loven (legalarv) og etter testament (testamentarv).

Arv etter loven

Arveloven gir arveklassene, ektefeller og samboere med felles barn rett til arv. Arveklasse 1 er de første i lovens ordning — avdødes barn eller deres barn. Arveklasse 2 består av avdødes foreldre, søsken eller deres barn. Arveklasse 3 omfatter avdødes besteforeldre eller deres barn. Størrelsen på arven avhenger av hvor mange arvinger det er i samme arveklasse. Er det gjenlevende arvinger i arveklasse 1, har ingen fra arveklasse 2 eller 3 arverett.

Testamentsarv

Man har som hovedregel testasjonsrett, og kan fordele arven på en annen måte enn arvelovens regler — forutsatt at man er over 18 år og har opprettet et gyldig testament etter lovens formkrav. Dette er ikke full testasjonsfrihet: arveloven har ufravikelige regler om arverett for avdødes barn, ektefelle og samboer. Ektefeller og samboere kan også opprette et gjensidig testament til fordel for hverandre.

Arveoppgjør

Fordelingen av arven kalles arveoppgjør, og selve oppgjøret kalles et skifte. Et skifte kan gjøres privat — hvor arvingene blir enige om fordelingen og tingretten utsteder skifteattest — eller offentlig, hvor tingretten oppnevner en bobestyrer som forvalter dødsboet på rettens vegne mot gebyr.

Uskiftet bo

En ektefelle kan ha rett til å sitte i uskiftet bo dersom ektefellen og avdøde har felles barn. Da utsettes arveoppgjøret, og gjenlevende overtar avdødes del av felleseiet. Det kan også avtales ved ektepakt at gjenlevende kan sitte i uskifte med særeie. Gjenlevende har ikke rett til å sitte i uskifte med arv som tilhører særkullsbarn, med mindre særkullsbarnet samtykker.

Pris

Timeprisen varierer mellom kr 1 800 og kr 2 200. Vi blir ofte enige med klienten om fastpris ved opprettelse av testament og rådgivning.