Innvandringssaker

Mann fra Rwanda fikk avslag på asyl av UDI og UNE, uten landinformasjon som bekreftet hans historie. Vi førte saken for domstolene og fikk medhold i tingretten om at UNEs vedtak var ugyldig. Det ble ført to vitner fra Rwanda. Staten anket til Borgarting lagmannsrett, som la stor vekt på vitnene og var enig i at asylhistorien var sannsynliggjort. Vedtaket var ugyldig og måtte oppheves.

Mann fra Sri Lanka, etnisk tamil og tidligere LTTE-medlem, fikk avslag. Vi bistod med søksmål for tingretten, fikk ikke medhold, men anket videre til lagmannsretten og vant. Retten la til grunn at asylforklaringen var sannsynlig og at han var i myndighetenes søkelys ved retur. Vi førte et vitne Landinfo selv benytter som kilde, og UNEs vedtak var ugyldig.

Brasiliansk borger søkte familieinnvandring med sin mor i Norge. UDI og UNE avslo, da de mente samtykket fra far var utilstrekkelig. Vi anbefalte søksmål for tingretten. Retten fant at det forelå særlige grunner som tilsa at oppholdstillatelse likevel burde gis, og la vekt på at far ikke ville ha noe med barnet å gjøre og at datteren selv ønsket å bo med mor.

Mann fra Marokko fikk avslag på familieinnvandring med sin ektefelle, da UDI og UNE mente ekteskapet var pro forma. Vi representerte ekteparet i tingretten. Retten kom til at UNEs vedtak var ugyldig og at ekteskapet var reelt, og ekteparet ble gjenforent i Norge.

Kvinne fra India kom til Norge i familieinnvandring i 1987. Ved søknad om fornyet tillatelse i 2008 avslo UDI og UNE, da ekteskapet ble ansett pro forma. Vi tok saken til tingretten, som var enig i at ekteskapet var ekte og at vedtaket var ugyldig. Kvinnen fikk innvilget ny oppholdstillatelse.

Mann fra Etiopia fikk avslag på asyl og vedtak om utvisning med fem års innreiseforbud grunnet langvarig ulovlig opphold. Vi førte saken for tingretten og vant frem med at vedtaket var ugyldig. Staten anket til lagmannsretten, hvor vi også vant. Retten la til grunn at utvisning ville medføre familiesplittelse og være uforholdsmessig overfor mannens barn.