Trygdesaker

Ung mann fikk avslag på AAP, jf. ftrl. §§ 11-5 og 11-13. NAV mente han tidligere hadde klart å være i arbeid med ADHD og derfor ikke hadde nedsatt arbeidsevne. Vi bistod i klageomgangen og anførte at tidligere arbeid måtte betraktes som arbeidsforsøk, og at årsaken til at han falt ut nettopp var diagnosen. Vi vant saken, og klienten fikk innvilget AAP.

Kvinne fikk avslag på uføretrygd fordi NAV mente hun ble ufør før hun kom til Norge, jf. ftrl. § 12-2. Vi anførte at uføretidspunktet ut fra sykdomsutvikling og tidligere arbeidsforhold var fastsatt galt. Vi vant saken, og kvinnen fikk innvilget uføretrygd.

NAV stanset AAP fordi de mente det ikke lenger var behov for attføringstiltak. Vi bistod i flere runder, hvor NAVs vedtak ble opphevet og hjemvist av klageinstansen, og til slutt i ankesak for Trygderetten. Trygderetten var ikke enig i at vilkårene for stans var oppfylt. Vi vant, og klienten fikk etterbetalt AAP.

Enslig mor med to barn fikk avslag på overgangsstønad fordi hun ikke ville oppgi navnet på barnas fedre. Vi representerte henne i Trygderetten og vant. Retten la til grunn at det ikke kan oppstilles et generelt krav om å oppgi den andre forelderen, og fant det sannsynliggjort at hun var enslig forsørger.

Mann med psykiatriske plager og ADHD/ADD fikk innvilget 100 % uføretrygd, men ikke godkjent som ung ufør. NAV mente lidelsen ikke kunne anses alvorlig før fylte 26 år. Vi bistod med klage, og mannen fikk medhold i at alvorlighetskravet var oppfylt.

Sykepengegrunnlaget var fastsatt på bakgrunn av inntekt i et kortvarig arbeidsforhold og var ikke representativt for klientens reelle inntekt. Vi anførte at grunnlaget burde fastsettes ved skjønn, jf. ftrl. § 8-30. Vi vant frem, og sykepengegrunnlaget ble økt betraktelig.

Kvinne med betydelige smerter i hode- og nakkeregion uten objektive funn fikk avslag, etter 9 år under attføring. Vi bistod med anke til Trygderetten, hvor hun fikk fullt medhold. Retten la til grunn at ytterligere arbeidsrettede tiltak åpenbart ikke var hensiktsmessige.

Kvinne med ME fikk avslag på uførepensjon og ung ufør. NAV mente hun var for ung og at tiltak kunne være aktuelt. Vi representerte kvinnen og vant saken; hun fikk innvilget uførepensjon med ung ufør-rettigheter.

Klient fikk varsel om tilbakekreving av gjenlevendepensjon, jf. ftrl. § 22-15. Vi anførte at hun var i god tro, og subsidiært at NAV i stor grad var å bebreide for at feilutbetalingen ble så stor. Vi vant frem, og beløpet ble redusert til under ¼ av det opprinnelige.

Mann ble innvilget 100 % uføretrygd, men beregnet etter minstenivå fordi NAV satte uføretidspunktet til 2014. Etter klage med ny medisinsk dokumentasjon ble uføretidspunktet flyttet til 2003, og ytelsen beregnet etter den høyere inntekten han hadde tidligere, jf. ftrl. §§ 12-8 og 12-11.

Kvinne fikk opphør av AAP fordi NAV mente hun ikke fylte unntaksvilkårene for rett utover 4 år. Vi representerte kvinnen og vant. Vi fikk medhold i at behovet for lengre stønadsperiode var medisinsk begrunnet.

Kvinne fikk innvilget bil av NAV, men avslag på grunnstønad til drift av bil. Vi representerte kvinnen i Trygderetten og vant. Retten var enig i at utgiftene til bilholdet var forårsaket av sykdom og utgjorde merutgifter for henne.

Klient med lungeplager godkjent som yrkessykdom hadde fått menerstatning gruppe 1. Vi mente den medisinske invaliditeten var vurdert for lavt og påklaget vedtaket. Vi fikk medhold, og klienten fikk innvilget høyere menerstatning, gruppe 2.

NAV krevde tilbake utbetalte sykepenger og mente klienten hadde handlet grovt uaktsomt, med et rentetillegg på 10 %, jf. ftrl. §§ 22-15 og 22-17a. Vi anførte at han ikke hadde handlet grovt uaktsomt, og hadde forholdt seg til NAVs egen orientering. Vi vant frem, og klageinstansen fant at vilkårene for tilbakekreving ikke var oppfylt.