Utvisning

Utvisning er en sanksjon som kan ilegges utenlandske borgere, enten for brudd på utlendingsloven eller på grunn av straffbare forhold. En utvisning medfører at en gyldig oppholdstillatelse ikke lenger gjelder og at vedkommende må forlate Norge. Det ilegges også et innreiseforbud — varig eller for et bestemt antall år (for eksempel to eller fem) — og man kan ikke reise tilbake til Norge før forbudet har gått ut.

Regler for vedtak om utvisning

Selv om en utenlandsk borger har begått overtredelser av utlendingsloven eller straffeloven, har ikke utlendingsmyndighetene fri adgang til å fatte vedtak om utvisning. Lovfestede regler begrenser adgangen og har betydning for hvor langt innreiseforbud som kan gis. EMK art. 8 er av sentral betydning, og dersom utvisningen berører barn, er også barnekonvensjonen sentral.

Forholdsmessighetsvurderingen

UDI og UNE må vurdere om utvisningen er et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller vedkommendes nærmeste familie. Vurderingen er konkret: hensynet til vedkommende selv og familien veies opp mot statens interesser. Momenter som tilknytning til Norge, tilknytning til familie og helsemessige forhold veies opp mot alvorlighetsgraden av lovbruddet.

Vern mot utvisning

I noen tilfeller er det et absolutt vern mot utvisning — der utlendingen kan risikere forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling i hjemlandet. Da kan det ikke fattes vedtak om utvisning, uansett hvor alvorlige lovbrudd som er begått.

Rett til fri rettshjelp

I saker hvor det er fattet vedtak om utvisning på grunn av brudd på utlendingsloven har man rett til fri rettshjelp. Man har som utgangspunkt ikke rett til dekning dersom utvisningen er begrunnet i straffbare forhold. Vi bistår med kommentarer til forhåndsvarsel og klage, og kan også søke om oppheving av innreiseforbud ved nye omstendigheter. Vi fører regelmessig utvisningssaker mot staten for domstolene, og erfarer at mange av våre søksmål fører frem.