Reglene om grunnstønad og hjelpestønad er regulert i folketrygdlovens kapittel 6. Formålet med stønadene er å gi økonomisk kompensasjon for visse ekstrautgifter og for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
Grunnstønad
Grunnstønad kan du ha rett til dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser (lyte). Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Du kan ikke få grunnstønad til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende.
Du kan for eksempel få dekket ekstrautgifter til:
- drift av tekniske hjelpemidler
- transport
- førerhund
- drift av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon
- bruk av proteser, støttebandasjer og lignende
- fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dietten må ha sammenheng med den aktuelle sykdommen.
- slitasje på klær og sengetøy
Hjelpestønad
Hjelpestønad kan du få dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemning.
Et særskilt pleie og tilsynsbehov kan foreligge når evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt og/eller at det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner.
Forhøyet hjelpestønad
Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad gis etter tre satser. Hvilken sats du har krav på avgjøres ut i fra den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien/tilsynet.
Ta kontakt med en av våre erfarne trygderettsadvokater dersom du har fått avslag på din søknad om stønad. Vi tilbyr gratis innledende vurdering av din sak, helt uten forpliktelser for deg.