Grunnstønad og hjelpestønad

Reglene om grunnstønad og hjelpestønad er regulert i folketrygdlovens kapittel 6. Formålet er å gi økonomisk kompensasjon for visse ekstrautgifter og for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.

Grunnstønad

Grunnstønad kan du ha rett til dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser (lyte). Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Du kan ikke få grunnstønad til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende — for eksempel:

• drift av tekniske hjelpemidler
• transport
• førerhund
• drift av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon
• bruk av proteser, støttebandasjer og lignende
• fordyret kosthold ved diett (nødvendigheten må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis)
• slitasje på klær og sengetøy

Hjelpestønad

Hjelpestønad kan du få dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemning. Et særskilt behov kan foreligge når evnen til å klare seg uten tilsyn svikter — både inne og ute, dag og natt — og/eller når det er behov for hjelp til personlig stell og i spisesituasjoner.

Forhøyet hjelpestønad

Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. Den gis etter tre satser, og hvilken sats du har krav på avgjøres ut fra den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien.